mini|Sápmi, das Siedlungsgebiet der Samen in äußersten Norden Europas Sámi soga lávlla (samisch, deutsch: Das Lied des Sámi-Volkes) ist der Name der offiziellen Hymne der Sámi, die im äußersten Norden Europas in den vier Staaten Finnland, Norwegen, Russland und Schweden leben. Der norwegische Titel der Hymne lautet Samefolkets sang, der schwedische Titel Samefolkets sång. Die Hymne wird zum Beispiel am Nationalfeiertag der Sami, dem 6. Februar, gesungen.
Geschichte mini|Flagge der Samen Die Hymne wurde zusammen mit der Flagge der Samen 1986 auf der gesamtnordischen Samikonferenz in Åre ausgewählt. Der Text ist allerdings älter und geht auf ein 1906 verfasstes Gedicht von Isak Mikal Saba, einem Lehrer aus dem norwegischen Dorf Nesseby, zurück. Saba war außerdem der erste samische Politiker der in ein nationales Parlament gewählt wurde. Von 1907 bis 1912 vertrat er für die norwegische Arbeiderpartiet (AP) die Finnmark im Storting.
Insbesondere die komplizierte Melodie und die letzte Zeile „Sápmi uns, den Samen“ führte immer wieder zu Diskussionen, ob die Hymne noch zeitgemäß sei. Im Jahr 2007 veröffentlichte die samische Künstlerin Liv Tone Boine eine neue Version, die allerdings keinen offiziellen Status hat.https://www.nrk.no/kanal/nrk_sapmi/1.6459822
Text (Nord)Samische Version Deutsche Übersetzung Norwegische Version Schwedische VersionSámi soga lávllahttp://www.isaksaba.no/index.php?id=252107 Guhkkin davvin Dávggáid vuolde sabmá suolggaid Sámieatnan. Duottar leabbá duoddar duohkin, jávri seabbá jávrri lahka. Čohkat čilggiin, čorut čearuin allánaddet almmi vuostái. Šávvet jogat, šuvvet vuovddit, cáhket ceakko stállenjárggat máraideaddji mearaide. Dálvit dáppe buolašbiekkat, muohtaborggat meariheamit. Sámesohka sieluin mielain eahccá datte eatnamiiddis: Mátkkálažžii mánoheabit, giđđudeaddji guovssahasat, - ruoškkas, ruovggas rođuin gullo, juhca jávrriin, jalgadasain, geresskálla máđiid miel.Ja go geassebeaivváš gollut mehciid, mearaid, mearragáttiid, golli siste guollebivdit suilot mearain, suilot jávrriin. Gollin čuvget čáhcelottit, silban šovvot sámedeanut, šelgot čuoimmit, šleđgot áirrut,luitet albmát lávllodemiingeavgŋáid, guoikkaid, goatniliid.Sámeeatnan sohkagoddi dat leat gierdan doddjokeahttá godde čuđiid, garrugávppiid, viehkes vearre-vearroválddiid. Dearvva dutnje, sitkes sohka! Dearvva dutnje, ráfi ruohtas! Eai leat doarut dorrojuvvon, eai leat vieljain varat vardán sámi siivo soga sis. Máttarádját mis leat dovle vuoitán vearredahkkiid badjel. Vuostálastot, vieljat, miige sitkatvuođain soardiideamet! Beaivvi bártniid nana nálli! Eai du vuoitte vašálaččat, jos fal gáhttet gollegielat, muittát máttarmáttuid sáni: Sámieatnan sámiide! Das Lied des Samivolkes Weit gen Nord schimmert Sápmi sanft im Schein des Großen Bären [Sternbild]: Weite strecket sich an Weite, See an See soweit das Auge reicht. Hänge, Grate, kahle Felsen heben sich zum Himmelszelt. Flüsse brausen, Wälder rauschen, stahlgraue, steile Felsenspitzen schießen sich gegen das wilde Meer hinaus. Winterzeit mit Sturm und Kälte Schneegestöber ohne Maß und Ziel. Doch das Samigeschlecht von Herzen hängt am Heim und seinen Tun. Für einen Wanderer scheint der Mond, Nordlicht flimmert, Sterne funkeln. Rentierruf wird im Gebüsch vernommen Saus und Braus von See und Tundra, Schlittengeräusche entlang des Winterweges. Und wenn die Sommersonne leuchtet Berg und Wald, Meer und Strände, schauklen Fischer still im Goldglanz, schaukeln still auf Meer und See. Golden glänzen nun die Vögel und wie Silber glänzt der Strom. Ruder glimmen, Riemen glitzern, durch die Stille und durch Strudel fährt das Volk hin mit Gesang. Viel ausgehalten und ertragen hat Sápmis Geschlecht und Stamm Zerstörungsfahrten, Teufels-Händler, freche falsche Steuervögte. Heil dir, zäher Samistamm! Heil dir, Friedens Wurzel und Flamme! Niemals Kriege ausgefochten, niemals Bruder-Blut vergossen bei dem stillen Samistamm. Einstmals haben unsere Ahnen Übeltäter überwunden. Brüder, lasst auch uns den widerstehen, die uns unterjochen wollen!Zäher Nachkomme der Söhne der Sonne! Niemals sollt du bezwungen werden wenn deine goldene Sprache du bewachst, erinnere dich der Ahnen Rede: Sápmi uns, dem Samivolk! Samefolkets sanghttp://www.isaksaba.no/index.php?id=252109 Langt mot nord under Karlsvognen sakte stiger Samelandet: Vidde seg bak vidde strekker, sjø ved sjø hvor øyet rekker. Lier, åser, snaue rabber hever seg mot himmelbrynet. Elver bruser, skoger suser, stålgrå, steile fjell-nes skyter mot det ville hav seg ut.Vintertid med storm og kulde, snefokk uten mål og måte.Sameslekten dog av hjertet henger med sitt hjem og yrke. For en vandrer månen skinner, nordlys flimrer, stjerner tindrer. Reingrynt høres mellom krattet, sus og brus fra sjø og slette, pulkestøy langs vintervei.Og når sommersolen gyller fjell og skoger, hav og strender, fiskere i gullglans gynger, gynger stilt på hav og innsjø. Gyllent glinser svømmefugler og som sølv de store elver. Staker glimter, årer glitrer, Folket under sang det farer gjennom stiller stryk og foss. Samelandets ætt og stamme utholdt har og tålt så mangeherjingstokter, bannskaps-handler, frekke falske skattefuter. Hill deg, seige samestamme! Hill deg, fredens rot og flamme! Aldri er der kamper kjempet, aldri broder-blod har runnet i den stille sameslekt. Våre fedre før har seiret over dem som urett øvet. La oss også motstå, brødre, dem som vil oss underkue! Solens sønners seige avkom!Aldri skal du overvinnesom ditt gyldne språk du vokter,husker dine fedres tale:Sameland for samene!Samefolkets sångPalatin, Sabine: Sámi in Schweden und Burgenlandkroaten in Österreich. Norderstedt 2008. S. 56–57. Nordvart nedom Karlavagnen ser du Samelandet skymta:Fjäll bak fjäll i fjärran blåna, sjöar sträcka sig vid sjöar, bergens branter, fjällens toppar höja sig mot själva himlen; bäckar brusa, skogar susa, tvärbrant stupa stålgrå uddar strävande mot stormigt hav. Frosten härjar här om vintern, yrsnön vräks av vilda vindar; ändock älskar sameätten denna jord av allt sitt hjärta: Månens ljus en färdman fägnar, flygga norrskensflammor fladdra - klövknäpp, rengrymt hörs bland snåren, utpå insjön, över slätten slamrar släden vägen fram. Och när sommarns sol förgyller skogen, havet, havets stränder, guldomglänsta fiskefartyg vaggas utav vattnets vågor,gullhamn får var vattenfågel, strömmarna som silver glittra, åror blänka, stakar blixtra, under sång ses männnen styra utför eda, fors och fall. Lapplands släkte, sameätten - obräckt har sen mäktat utstå mördartjuder, slemma köpmän, sluga skattekrävarskaror. Hell, var hälsat, sega släkte! Hell dig fridens rot och fäste! Krigisk fejd har aldrig flammat, aldrig spilldes brödrablodet ibland Lapplands lugna ätt. Våra fäder övervunno vrånga våldsmän fordomtima;bröder låt oss likaledesstrida segt emot förtrycket!Solens söners starka släkte!Dig kan ingen ovän kuva,blott ditt väna språk du vårdar,minnes forntidsfädrens maning:Sameland åt samerna!
Melodie Datei:Saami national anthem.png
Einzelnachweise
Kategorie:Hymne Kategorie:Samische Musik